Livmorbetennelse hos hund
Livmorbetennelse, pyometra, er alle tispeeieres store skrekk. Det er vanlig forekommende hos eldre og middelaldrene tisper. Pyometra forekommer også hos katter, men dette er sjelden.
Pyometra er en infeksjon som fyller livmora, gjerne med puss. Tispen kan også rammes av mukometra, slimfylt livmor, endometritt, betennelse i livmorveggen, og cystisk endometriehyperplasi, væskefylte blemmer i og fortykning av livmorveggen. Disse tilstandene kan opptre alene eller som forløper til livmorinfeksjon.
Symptomer
Pyometra oppstår oftest rundt 6 uker etter at løpetiden er ferdig. Ofte kan man se at tispen slikker seg hyppigere, almenntilstanden blir dårligere, og hun kan drikke mer.Noen tisper greier ikke holde seg, og tisser inne. Ofte, men ikke alltid, har tispa feber. Husk at normal temp hos hund er mellom 38-39 grader! Dersom tispen din endrer adferd etter løpetid, blir slappere og mer apatisk enn vanlig, ta kontakt med vet med en gang. Sykdommen kan være dødelig dersom hunden ikke får behandling tidsnok!
Det er to hovedtyper pyometra, åpen og lukket.
Åpen pyometra er den ”minst farlige”. Her kommer pusset ut av livmorhalsen og livmoren blir dermed ikke fylt opp av puss. Den er gjerne lettere for eier å merke, da tispen vil slikke seg mye, og du kan se at det er puss som kommer ut.
Lukket pyometra er den skumleste. Her kommer ikke pusset ut, og fyller opp livmoren. I verste fall kan livmoren sprekke, noe som svært fort kan ha dødelig utgang for hunden. Siden det ikke kommer noe ut, kan det være vanskeligere for eier å merke at noe er galt før hunden er svært dårlig.
Behandling
Den udiskutabelt beste behandlingen er å kastrere tispa, det vil si fjerne både livmor og eggstokker. Da er man sikret at problemet er borte for godt. I tillegg vil man gi antibiotika i noen dager etterpå for å unngå infeksjon i bukhulen.
I enkelte tilfeller vil man forsøke medisinsk behandling for å unngå kastrering. Mange har en tispe med stor avlsverdi og vil gjerne ha kull på tispen. Dersom sykdommen ikke er kommet for langt, kan man forsøke å behandle med antibiotika og ev. hormoner i tillegg. Men svært ofte vil hunden få pyometra ved neste løpetid.
Dersom du har en hund som du ikke har tenkt å avle på, så er den aller beste løsningen faktisk å kastrere hunden. (jeg bruker konsekvent begrepet kastrere, da man fjerner ”hele ruklet”) En tispe som kastreres før første løpetid vil risikoen for jursvulster reduseres til et minimum, man er garantert at tispa ikke får pyometra, og den slipper å slite med løpetid og ev innbildt drektighet. (Svært mange tisper sliter faktisk med innbilte svangerskap ved hver eneste løpetid) Det er også mye tryggere å kastrere en ung og frisk hund enn å hasteoperere en gammel og svekket hund på grunn av pyometra.
Jeg vet det er meget omdiskutert å kastrere hunder i Norge uten medisinsk grunn (og knapt nok da) men man må se på de helsemessige effektene man oppnår. I tillegg er det kun et fåtall hunder i Norge som avles på (eller som bør avles på, men det er en annen sak) så hvorfor skal man ikke kastrere en hund som aldri skal avles på, og dermed minimere risikoen for helseproblemer?
